«Flåtetog». Foto: Pål Stagnes

Speiderleir på flåter

Første uken i juli la troppen i Fagerstrand Speidergruppe ut på eventyr. I løpet av en uke skulle flåter bygges, 100 km på svenske Klarälven seiles og horder med mygg beseires. Dette var årets speiderleir.

21 speidere og ledere fra Fagerstrand Speidergruppe la søndag 29. juni ut på årets eventyr. I løpet av en uke skulle vi bygge våre egne flåter og seile disse 100 km ned Klarälven i svenske Värmland. Foran oss lå en spennende ferd med både grunnstøtinger, krasj med trær og nødreparasjoner. Og for å toppe det hele mygg, masse mygg. Dette var årets speiderleir.

Ved ankomst Gunnerud og Vildmark i Värmland på søndag fikk vi informasjon om hvordan flåtene skulle bygges, ferden på elven og allemannsretten. Første natten overnattet vi i gapahuk ved samlingsplassen.

Neste morgen var det tidlig opp for å gjøre oss klare til bussavgang til byggeplassen ved Branäsäng. Det var en stille og trøtt gjeng som reiste med bussen til Branäsäng som ligger ca 100 km nord for Gunnerud. Vel fremme var det bare å sette i gang å rulle stokker ned til vannet. Det skal mange stokker til for å bygge en flåte. Selve flåten bygges i vannet og på ekte speidervis brukes det verken spiker eller skruer, kun tau til surring.

Flåten bygges i tre lag og av to elementer. Det første laget bygges med de tykkeste stokkene. Det er viktig at stokkene strammes godt sammen siden det er dette laget som danner flåtens «fundament». De to neste lagene bygges med tynnere stokker. Når det første elementet var ferdig bygget var det bare å gå i gang med element nummer 2. Når begge elementene er ferdig bygget kobles disse sammen. Til slutt surres relingen og A-rammene til teltet. Når alt arbeidet er fullført er det bare å henge opp redningsbøyen og gjøre klar for seilas.

Alle fire flåter ble bygget i løpet av en dag med hardt arbeid. Siden alle var slitne etter byggingen og ingen hadde erfaring med å seile flåter besluttet vi å overnatte i Branäsäng og kaste loss neste morgen.

Neste morgen var vi tidlig oppe for å kaste loss. Vi måtte være borte fra byggeplassen før nye byggere var klare for innsats.

Allerede på Branäsäng fikk vi stifte bekjentskap med myggen som skulle forfølge oss på hele turen. Heldigvis hadde vi blitt advart på forhånd om at det var mye mygg og mygghatter hadde blitt kjøpt inn til alle. Det skulle vise seg at dette var den beste investeringen på hele turen. Ute på elven på dagen slapp vi unna blodsugerne, men på kveld og tidlig morgen var de der i horder. Til tross for heftig bruk av myggmidler kunne vi høre vingeslagene fra myggens om surret rundt oss og betraktet oss som en slags stående buffét. Men tøffe speidere lar seg ikke stoppe av mygg og andre flygende stikkedyr.

Vår ferd ned Klarälven ble et virkelig eventyr med flere grunnstøtinger og krasj med trær som lå ut over elven. Ved flere anledninger måtte vi jobbe hardt for å komme oss løs fra steiner som plutselig dukket opp og som hadde en magisk tiltrekningskraft på flåten vår. Den samme tiltrekningskraften så det ut til at noen av trærne langs elven også hadde, og ved flere anledninger måtte øksen frem for å hugge oss løs. Den ene nærkontakten var så kraftig at jeg fryktet for at flåten skulle få store skader. Her var det bare en ting å gjøre, få hugget oss løs så raskt som mulig. Speiderne ble sendt inn i teltet med beskjed om å ligge i krasjstilling. Hodet ned og med hendene til å dekke bakhodet.

En kraftig grunnstøting og vårt harde møte med vegetasjonen påførte flåten så store kader at vi måtte søke «nødhavn» i en bakevje for å få utbedret skadene. Her var det bare å hoppe i vannet og starte utbedringene. Etter flere timer med arbeid var flåten igjen sjødyktig og vi kunne seile videre.

Vi tapte en del tid underveis og for å hente inn igjen dette hadde vi to netter med nattseilas. Da slapp vi unna de verste hordene med mygg også. Å seile ned elven på natten var en kjempefin opplevelse som de fleste bare kan drømme om.

Bilde fra sporingssiden.
Bilde fra sporingssiden.

For familie og venner som ikke kunne bli med oss på tur hadde vi satt opp en egen nettside hvor de kunne følge ferden vår. Ved hjelp av APRS-trackere og medbrakt Igate og Ice-modem fikk vi lagt ut vår posisjon. Det var også mulig å følge vårt eventyr på speidergruppens Facebookside. Dette må vi vel kunne kalle moderne speiding?

TUSEN TAKK TIL SPEIDERE OG LEDERE FOR EN FANTASTISK TUR!

 

Se film fra flåteleiren her:

 

Vi greide det!

 

Lenker: