Vasaskipet
Den 10. august 1628 setter orlogsskipet Vasa seil i Stockholm havn. «Vasa» skulle være en av de fremste fartøyene i den svenske marinen.
Vasa skulle sannsynligvis seile til Polen, som i mange år hadde vært Sveriges fiende. Polen ble regjert av Kong Sigismund, som en gang hadde vært regent i Sverige, men ble avsatt på grunn av sin katolske tro.
Det nybygde krigsskipet Vasa hadde fått sitt navn etter den regjerende Vasaættens våpenskjold.
Skipet ble bygd i Stockholm under oppsyn av den nederlandske skipsbyggeren Henrik Hybertsson. Han ble hjulpet av tømrere, snekker, skulptører, malere, glassmestere, seilmakere, smeder og mange andre håndverkere. Til sammen arbeidet 400 mennesker på Vasa.
Det var svenskekongen Gustav II Adolf som hadde gitt ordrer til at skipet skulle bygges. Det tok om lag to år å bygge skipet. Skipet hadde tre master, kunne føre ti seil, målte 52 meter fra mastetopp til kjøl og 69 meter fra forstavn til akterspeil. Skipet veide 1200 tonn. Da det stod ferdig var det et av de mektigste skipene som noen sinne var bygd.
Skipet var bestykket med 64 kanoner, de fleste 24 punds. En 24 punds kanon er bygget for å avfyre kuler som veier 24 pund, eller mer enn 11 kg. Av Sveriges om lag 20 krigsskip var det ingen med så mange eller tunge kanoner som Vasa. Det nye flaggskipet skulle representere Sveriges militære og politiske makt, og Gustav II Adolfs autoritet som krigskonge.
Flåtens sjef, admiral Klas Larsson Fleming, som ledet utrustningen av Vasa fortok en stabilitetsprøve på initiativ av kaptein Søfring Hansson. 30 mann løp tre ganger fra den ene siden til den andre for å få skipet til å krenge. Ifølge skipperen Jöran Matsson, som vitnet under sjøforklaringen, krenget skipet den første gangen en plankebredde, den andre gangen to plankebredder, deretter tre plankebredder, før Fleming avbrøt prøven. Hadde mennene løpt flere ganger, ville skipet ha kantret. En normal stabilitetsprøve var å løpe seks ganger frem og tilbake. Etter at Vasa på 1960-tallet var berget og undersøkt, ble det regnet ut at skipet ikke tålte mer enn 10 graders krenging. Krengningsvinkelen ved tre plankebredder var eksakt 10 grader.
For å markere den høytidelige anledningen da skipet satte seil ble det avfyrt en salutt fra kanonene som stakk ut fra kanonportene langs sidene.
Da det mektige skipet langsomt gled mot innløpet til havnen, kom plutselig en vindbyge. Vasa krenget, men rettet seg opp igjen. Nok en vindbyge la skipet på siden. Vann fosset inn gjennom de åpne kanonportene. Vasa sank til bunns og tok med seg minst 30, kanskje så mange som 50, av mannskapet på 150.
På begynnelsen av 1950-tallet startet en privat etterforsker, Anders Franzén, søket etter Vasa. Han hadde helt fra barndommen vært fascinert av vraket nær foreldrenes hjem i Stockholms skjærgård. I 1956 gjenoppdaget han Vasa.
Etter flere års forberedelser ble Vasa hevet, og den 24. april 1961 brøt skipet vannskorpen. Et vrak som har vært under vann så lange, må behandles, og nå startet jobben med å bevare skipet.
Sammen med Vasa ble over 14 000 løse tregjenstander hentet opp, inkludert 700 skulpturer. Disse ble konservert hver for seg og deretter satt tilbake på sin opprinnelige plass på skipet. Flere tusen gjenstander og levningene av 16 mennesker ble avdekket i og rundt vraket. Blant funnene var klær, våpen, kanoner, verktøy, mynter, mat og drikke samt seks av Vasas ti seil. Funnstedet og skipet har gitt stor innsikt i hverdagsliv, sjøstrid og skipsbyggerteknikk tidlig på 1600-tallet.
For å ta vare på skipet ble Vasa sprøytet med vann mens ekspertene utarbeidet en passende konserveringsmetode. Konserveringsmidlet som ble valgt var polyetylenglykol (PEG). PEG er et vannløselig voksprodukt som sakte trenger inn i treet og erstatter vannet. Sprøytingen med PEG fortsatte i mange år.
Krigsskip fra 1600-tallet var ikke bare krigsmaskiner, de var flytende palasser. De bergede skulpturene bar spor av forgylling og maling. Moderne analyser viser at de var malt i sterke farger på en rød bakgrunn. Skulpturene gjengir løver, bibelske helter, romerske keisere, sjøskapninger, greske guder og mye annet. Formålet med dem var å glorifisere den svenske monarken og gi uttrykk for hans makt, dannelse og politiske ambisjoner.
Hvorfor gikk det galt? I dag kan vi beregne nøyaktig hvordan et skip må konstrueres for å være sjødyktig. På 1600-tallet brukte de tabeller med mål som hadde fungert godt tidligere. Dokumenter fra den tiden viser at planene for Vasa ble endret etter at arbeidet på skipet var påbegynt.
Kongen ønsket større antall kanoner enn vanlig om bord. Det betydde at målene som ble valgt for skipet ikke lenger passet, og byggerne var på dypt vann. Hun ble bygd med et høyt overbygg med to lukkede batteriddekk. Skipsbunnen var fylt med store steiner som fungerte som ballast for å holde henne stødig i vannet. Men Vasa var for topptung, og de 120 tonnene ballast hun gikk med var ikke nok.
På Vasamuseet kan du se Vasa. Museet regnes som et at Stockholms største turistattraksjoner. Årlig besøker ca. 800 000 museet.
