Ich bin ein Berliner…
I Berlin så vi blant annet Riksdagsbygningen. Et praktfullt bygg. Men det som vi kanskje la mest merke til var alle bygningene som hadde skader etter bombingen under krigen. Mange bygninger hadde både kulehull og granatskader. Man glemmer ikke historien når man går rundt i Berlins gater.
Fra Berlin gikk ferden mot Krakow i Polen. Frem til grensa kjørte vi på Autobahn. Etter grensepassering med tilhørende stempling av passet, bar det ut på litt andre veier. For å si det litt enkelt så kan man si at støtdemperne har fått kjørt seg litt ekstra i dag. Det ble mye risting før vi kom inn på det største veiarbeidsområdet vi noen gang har vært i nærheten av. Mellom 20 og 30 mil sammenhengende veibygging. Det siste stykket mot Krakow bar ut igjen på noe dårligere veier, men ikke værre enn mange norske riksveier.
Jeg har forsøkt å forstå hvordan det henger sammen med fartsgrenser her i landet, men må si at der har jeg gitt opp, og bare følger med den øvrige trafikken. Det ser ut som om fartsskiltene ikke gjelder. Jeg har kjørt både 90 og 100 i 40-soner her.
Etter at vi ankom Krakow har vi brukt litt tid på å finne et hotell. Det er mange hoteller langs veien, men det er ikke så lett å finne steder hvor det er trygg parkering for bilen. Det har vi på dette hotellet. Her står bilen inne på eget låst område. Vi har tømt bilen, og gjemt det vi ikke har tatt med oss inn i bagasjerommet. Er greit at det ikke ligger noe synlig fremme i bilen.
