Med APRS-sporing på speidertur
Første uken i juni dro Fagerstrand Speidergruppe på årets eventyr. I løpet av en uke skulle vi bygge våre egne flåter og seile 100 km på Klarälven. Alle flåtene skulle trackes slik at foreldre og andre som ville følge oss kunne se hvor posisjon på kartet.
Den tekniske utfordringen
Dette var utfordringen: Fire flåter skulle trackes 100 km lang Klarälven i Värmland hvor APRS-dekning mangler på store deler av strekningen. Sporene vi la ut skulle enkelt kunne sees av foreldre og andre interesserte på en enkel måte. Alt utstyr som skulle være med på turen måtte være vanntett, det skulle tross alt brukes om bord på flåter.
Trackere
Hver flåte måtte utstyres med trackere. Vi valgte å benytte Byonics Micro-Trak AIO som er en komplett, bærbar og vanntett APRS-tracker på 10 watt. Den består av en 2 meter-sender, en TinyTrak3 controller og en Byonics GPS2OEM GPS-mottaker. Selve trackeren er designet for enkel bruk og operere med 8 vanlige AA-batterier. Selv om denne trackeren kan gå lenge på batterier var det nødvendig på en så lang tur å kunne bytte batterier. Vi hadde derfor med oss et lite lager med IKEA-batterier.
Speidergruppen har eget kallesignal, LA1FSG, og trackerne ble satt opp med dette kallesignalet og SSID fra 1 til 4. SSID 5 var satt opp som reservetracker dersom vi skulle få behov for en ekstra tracker eller en av de andre trackerne skulle feile.
Siden trackerne har to profiler ble alle trackerne satt opp med to SSID’er slik at dersom en tracker skulle feile kunne vi benytte reservetrackeren. Da ville det bare være å skifte profil på de andre trackerne og så ville vi være oppe og kjøre med riktig SSID uten at noen merket noe.
I-gate
Det hjelper lite å sende ut APRS-signaler hvis de ikke fanges opp av en I-gate, og i området vi skulle seile kunne vi ikke regne med at vi hadde APRS-dekning. Vi måtte derfor ha med oss en egen I-gate. Tyske Jäger EDV har utviklet en I-gate som er svært enkel i bruk. Etter at du har konfigurert I-gaten trenger den kun strøm, antenne og internettforbindelse for å fungere. I-gaten leveres både med og uten innebygd tranceiver. Den vi brukte på turen har innebygd tranceiver. Vi slapp derfor å ha med en egen radio til dette bruket, og reduserte dermed også strømforbruket på turen. I-gaten går dessuten på 12 volt.
I-gaten ble innkjøpt for bruk i NRRL Sambandstjenesten, og til daglig ligger den ferdig pakket i kofferten sammen med Byonics-trakcerne klare til innsats.
Bredbånd
Siden vi valgte å benytte egen I-gate fikk vi også behov for å ha med eget bredbånd. Siden vår ferd gikk i Sverige var det også viktig med en løsning som ikke ville gjøre kraftige innhugg i reisekassa. Ice.net har dekning i hele Skandinavia og kan brukes innenfor hele dekningsområdet uten ekstra kostnader.
Med i utrustningen ble derfor en Ice R90 router. Dette er en trådløs router med med muligheter for både trådløs og kablet tilkobling. Routeren har eget adapter for bruk på 12 volt. R90 er den kraftigste routeren til Ice.net og gir best oppkobling i vanskelige forhold. Den kan suppleres med ekstern antenne for bedre dekningsforhold.
Vanntett koffert
Både I-gate og Ice-routeren måtte pakkes slik at de ikke ble ødelagt selv om vi fikk problemer med flåten og alt ble vått. Utstyret ble derfor pakket inn i en koffert fra Clas Ohlson hvor det ble borret inn hull for montasje av plugger for strøm og antenner. Selve kofferten ble hengt opp under taket for ytterligere å sikre den mot elementene. Antenner for I-gate og Ice-router ble montert på flåtene. Antennene ble montert slik at de skulle tåle en trøkk. Til tross for at vi hadde flere ublide møter med vegetasjonen skadet vi ikke antennene.
Batteri
Alt utstyret trenger strøm. Selv om trackerne gikk på AA-batterier måtte vi ha med strøm til I-gate og Ice-router. Et 72 Amp og et 50 Amp batteri ble derfor pakket i en plastkasse og lastet om bord på flåten. Med så mye strøm hadde vi også til lading av telefoner dersom det skulle bli nødvendig.
Egen nettside
For at foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler skulle kunne følge ferden ble det satt opp ene egen nettside (aprs.scouts.no). Siden ble laget med Google Maps og sporingsdataene ble hentet ved hjelp av API fra APRS.fi.
Hele nettsiden ble snekret sammen på kort tid og det var knyttet spenning til hvordan denne ville fungere over tid. Spesielt det at sporingsdataene måtte hentes inn ved jevne mellomrom og lagres i egen database var et usikkerhetsmoment.
På bakgrunn av denne usikkerheten og behovet for å kunne ha kontroll med trackerne ble det bygd inn en mobilvarsling. Hvis I-gate ikke hadde gitt «lyd fra seg» på 30 minutter eller trackerne hadde vært stille i 60 minutter skulle det sende ut SMS-varsling. Slik kunne vi enkelt også følge med dersom det ble nødvendig med batteribytte på trackerne hyppigere enn kalkulert. Med på turen var en Nokia 206. En klassisk telefon med god batterilevetid som i motsetning til smarttelefoner ikke krever lading hver kveld.
Alt fungerte teknisk som det skulle, bortsett fra at Canal Digital hadde et linjebrudd slik at serveren som kjørte løsningen ble uten internettforbindelse. Canal Digital pleier å være svært stabile så her var det nok den ikke ukjente Murphy som var ute og gikk.
Sikkerhetssamband
Med fire flåter på vannet samtidig var det hensiktsmessig å ha samband på plass. Siden radioene måtte kunne betjenes av alle som var med valgte vi å bruke PMR-radioer siden vi ikke disponerer kommersielle frekvenser i Sverige. Som alt annet utstyr var vi avhengig av at radioene ikke måtte lades underveis, men at vi kunne bytte batterier. Valget falt på MIdland G7. Dette er radioer som leveres med oppladbare batterier men som også kan benytte AA-batterier.
Radiokommunikasjon mellom flåtene skulle vise seg å være svært hensiktsmessig. Ikke minst når fire flåter skal finne et sted å fortøye for natten eller vi skulle avtale felles lunsj. Det var også greit å kunne gi beskjed til de andre flåtene når vi hadde gått på stein eller var på vei gjennom trærne. Sambandet ble også brukt for å advare de andre flåtene mot steiner, skog og bakevjer. For andre som planlegger en slik tur med flere flåter anbefales samband på det varmeste.
Selve turen
Med all infrastruktur på plass var det bare å legge ut på sommerens store eventyr. 21 speidere og ledere skulle bygge egne flåter og seile disse 100 km på Klarälven, fra Branäsäng til Gunnerud.
Før vi kunne legge ut på ferden måtte flåtene bygges. De bygges i vannet og på ekte speidervis brukes det verken spiker eller skruer, kun tau til surring.
Flåtene bygges i tre lag og av to elementer. Det første laget bygges med de tykkeste stokkene. Det er viktig at stokkene strammes godt sammen siden det er dette laget som danner flåtens «fundament». De to neste lagene bygges med tynnere stokker. Når det første elementet var ferdig bygget var det bare å gå i gang med element nummer 2. Når begge elementene er ferdig bygget kobles disse sammen. Til slutt surres relingen og A-rammene til teltet. Når alt arbeidet er fullført er det bare å henge opp redningsbøyen og gjøre klar for seilas.
Hvert flåteelement er 3 x 3 meter. En flåte med to elementer er 3 x 6 meter.
Alle fire flåter ble bygget i løpet av en dag med hardt arbeid. Siden alle var slitne etter byggingen og ingen hadde erfaring med å seile flåter besluttet vi å overnatte i Branäsäng og kaste loss neste morgen.
Allerede på Branäsäng fikk vi stifte bekjentskap med myggen som skulle forfølge oss på hele turen. Heldigvis hadde vi blitt advart på forhånd om at det var mye mygg og mygghatter hadde blitt kjøpt inn til alle. Det skulle vise seg at dette var den beste investeringen på hele turen. Ute på elven på dagen slapp vi unna blodsugerne, men på kveld og tidlig morgen var de der i horder. Til tross for heftig bruk av myggmidler kunne vi høre vingeslagene fra myggens om surret rundt oss og betraktet oss som en slags stående buffét. Men tøffe speidere lar seg ikke stoppe av mygg og andre flygende stikkedyr.
Vår ferd ned Klarälven ble et virkelig eventyr med flere grunnstøtinger og krasj med trær som lå ut over elven. Ved flere anledninger måtte vi jobbe hardt for å komme oss løs fra steiner som plutselig dukket opp og som hadde en magisk tiltrekningskraft på flåten vår. Den samme tiltrekningskraften så det ut til at noen av trærne langs elven også hadde, og ved flere anledninger måtte øksen frem for å hugge oss løs. Den ene nærkontakten var så kraftig at jeg fryktet for at flåten skulle få store skader. Her var det bare en ting å gjøre, få hugget oss løs så raskt som mulig. Speiderne ble sendt inn i teltet med beskjed om å ligge i krasjstilling. Hodet ned og med hendene til å dekke bakhodet.
En kraftig grunnstøting og vært harde møte med vegetasjonen påførte flåten så store kader at vi måtte søke «nødhavn» i en bakevje for å få utbedret skadene. Her var det bare å hoppe i vannet og starte utbedringene. Etter flere timer med arbeid var flåten igjen sjødyktig og vi kunne seile videre.
Vi tapte en del tid underveis og for å hente inn igjen dette hadde vi to netter med nattseilas. Da slapp vi unna de verste hordene med mygg også. Å seile ned elven på natten var en kjempefin opplevelse som de fleste bare kan drømme om.
TUSEN TAKK TIL SPEIDERE OG LEDERE FOR EN FANTASTISK TUR!
Se film fra turen her:
Lenker:
