På tsjekkiske veier. Foto: Pål Stagnes
Foto: Pål Stagnes

På europeiske veier

Bilen er pakket med det mest nødvendigste (og unødvendigste), og gutta er klare for å innta Europa.

Avreise fra Norge
Vi kjører strake vegen ut av Norge, men først går turen til Gardermoen for å plukke opp Ivan André som kommer med fly fra Trondhiem. Fra Gardermoen går ferden på E6 mot Svinesund og over den nye Svinesundsbroen, og med ett er vi i utlandet. Vi gjør en kort stopp på Svinesund og foretar de første nødvendige innkjøpene av munngodt og drikke. Væske er viktig og vi bunkrer opp et par brett med mineralvann slik at vi kan fylle opp kjøleboksen.

Sverige er ikke landet vi har planer om å oppholde oss lengst i, og vi fortsetter derfor vår ferd mot det store utland. Neste stopp er Helsingborg hvor vi skal ta ferge over til Helsingør i Danmark.

Fra Helsingborg i Sverige reiser ved med HH-Ferries til Helsingør i Danmark. Foto: Pål Stagnes
Fra Helsingborg i Sverige reiser ved med HH-Ferries til Helsingør i Danmark. Foto: Pål Stagnes

Danmark
Vi ankommer Helsingør og er dermed i Danmark. Det begynner å gå mot kveld og vi velger å kjøre til København og satser på å finne et hotell i byen. Vi sjekker inn på DGI-byens Hotell og gjør oss klar for en liten spasertur i Køben. Vi oppdager fort at hotellet vårt ikke ligger langt fra velkjente Istedgade, og som nysgjerrige turister må vi sjekke ut gaten vi har hørt gjetord om hjemme i Norge.

I Istedgade formelig kryr det av butikker med sexleketøy for både den ene og den andre fetisjen. Det var mye moro å se, men som anstendige herrer fra det kalde nord unnlater vi å handle i disse butikkene.

Neste morgen forlater vi København og setter kursen mot Rødbyhavn hvor vi skal ta fergen over til Puttgarden.

Al Porto i Heiligenhafen har verdens beste pizza. Foto: Pål Stagnes
Al Porto i Heiligenhafen har verdens beste pizza. Foto: Pål Stagnes

Tyskland
Første stopp i Tyskland er Heiligenhafen, et lite og koselig tettsted som har verdens beste pizzarestaurant, Al Porto.

Jeg har vært i Heiligenhafen ved et par anledninger tidligere, og Al Porto er stedet jeg vender tilbake til. Ekstra hyggelig var det å bli gjenkjent av Suzanna, spesielt med tanke på at det er fire år siden sist jeg var der. Og det ble ikke mindre hyggelig av at hun hentet Giovanni, eieren av stedet, slik at han også fikk hilst på oss.

Fra Heiligenhafen gikk turen til Berlin, Tysklands hovedstad. Vi ankommer Berlin seint på kvelden og finner relativt greit et hyggelig hotell. Vi tar inn på det tidligere Meieri Bolle som nå er ombygd til Sorat Hotel Spree-Bogen, et førsteklasses hotell.

Tyskerne er et høfflig og vennlig folk, og det får vi merke ved frokosten neste morgen. Som enkle nordmenn er vi vant til å skjenke oss kaffe og te selv, men ikke her. Med koppene i håndene jakter vi på nærmeste te- eller kaffekoker, og finner den. Her møtes vi av en av frokostvertene som lurer på om vi ønsker kaffe eller te. Nokså innlysende der vi står med hver vår kopp i hånden. Han brygger både kaffe og te til oss og vi får den servert ved bordet. Hotellet kunne i tillegg by på en stor, god og variert frokostbuffe.

Etter utsjekk fra hotellet tar vi en liten tur rundt om i Berlin for å se oss litt om. Tyskernes hovedstad er en by full av historie, og det er mye å se på vår vandring i området rundt Riksdagsbygningen. Berlin er en flott by, og hit vil jeg tilbake, men da skal jeg ha litt mer tid slik at byen kan utforskes skikkelig.

Riksdagsbygningen i Berlin. Foto: Pål Stagnes
Riksdagsbygningen i Berlin. Foto: Pål Stagnes
Berlin byr på mange spennende fotoobjekter, og for en hobbyfotograf som meg var kameraet mye fremme i Berlin. Foto: Ivan André Buvik
Berlin byr på mange spennende fotoobjekter, og for en hobbyfotograf som meg var kameraet mye fremme i Berlin. Foto: Ivan André Buvik


 

 

 

 

 

 

 

Polen
Etter rundturen vår i Berlin setter vi kursen for Polen, nærmere angitt Krakow hvor vi har planer om å overnatte før vi drar til Auschwitz. Etter at vi passerte grensen ved Cottbus er det tydelig å se at vi har kommet inn i et tidligere østblokkland. Det er liksom litt gråere og tristere på en måte, og det er ikke til å stikke under en stol at Ivan Andre ikke likte seg noe særlig i Polen. Vårt opphold i landet ble derfor kortvarig. Vi overnattet i Krakow og dagen etter kjørte vi til Oświęcim, stedet som er bedre kjent som Auschwitz.

Auschwitz
Over hele verden har Auschwitz blitt et symbol på terror, folkemord og Holocaust. Leiren ble etablert av nazistene i 1940 rett bed byen Oświęcim, som på lik linje med deler av Polen, var okkupert av tyskerne under andre verdenskrig. Navnet på byen Oświęcim ble endret til Auschwitz, som også ble navnet på leiren.

I de påfølgende årene ble leiren utvidet og bestod av tre hoveddeler; Auschwitz I, som vi besøkte, Auschwitz II-Birkenau og Auschwitz III-Monowitz. Den hadde også 40 sub-leire. Til å begynne med var det polakker som ble fengslet og som døde i leiren. Etterhvert ble sovjetiske krigsvanger, sigøynere og fanger fra andre nasjonaliteter også internert i leiren.

Porten til Auschwitz med det velkjente Arbeit Macht Frei - arbeid gjør fri. For mange gjorde det ikke det... Foto: Pål Stagnes
Porten til Auschwitz med det velkjente Arbeit Macht Frei – arbeid gjør fri. For mange gjorde det ikke det… Foto: Pål Stagnes

Fra 1942 ble leiren en av de største stedene for massedrap i historien, spesielt rettet mot de europeiske jødene, dette som en del av Hitlers plan for utryddelsen av det jødiske folk. Majoriteten av jødiske menn, kvinner og barn som ble deportert til Auschwitz ble sendt i gasskamrene rett etter ankomst. Ved krigens slutt, i et forsøk på å skjule sporene etter den forbrytelsen som ble begått, begynte SS å rive gasskamrene, krematoriene og andre bygninger samt å brenne dokumenter.

Fanger som var i stand til å marsjere ble evakuert lengre inn i det tredje riket. De fangene som ble igjen i leiren ble frigjort av den røde armes soldater 27. januar 1945. 2. juli 1946 etablerte det polske parlamentet Auschwitz-Birkenau State Museum på området til leirene Auschwitz I og Auschwitz II- Birkenau. Området ble lagt til UNESCOs verdensarvsliste i 1979.

Vi forlater Auschwitz med en stor respekt for historien, og George Santayanas ord «The one who does not remember history is bound to live through it again» får en sterkere mening.

Strømgjerder var satt opp rundt hele leiren for å hindre at fangene skulle rømme. Foto: Pål Stagnes
Strømgjerder var satt opp rundt hele leiren for å hindre at fangene skulle rømme. Foto: Pål Stagnes

Fra Oświęcim og Auschwitz fortsetter ferden mot Slovakia og Bratislava, trodde vi. Først etter nærmere tre timer er vi på rett kurs etter å ha kjørt i alle retninger på den polske landsbygda.

Vi planlegger å overnatte i Bratislava, men her blir det bom. Alle hoteller er fulle, og vi har ikke annet å gjøre enn å kjøre videre, noe vi gjør natten igjennom inntil vi kommer til Wien.

Rundt om i Wien finnes det mange hestedrosjer som egner seg for sightseeing. Foto: Pål Stagnes
Rundt om i Wien finnes det mange hestedrosjer som egner seg for sightseeing. Foto: Pål Stagnes

Østerrike
Etter ankomst til Østerrike oppdager vi at det praktiserer samme politikk som i Sveits angående betaling på motorveiene, og kl 4 om morgenen er det få steder å få kjøpt motorveioblat. Vi blir dermed nødt til å kjøre på riksveiene som ikke er avgiftsbelagte, noe som gir oss en mulighet til å få sett litt mer av landet.

På vei mot Wien blir det mye kronglete kjøring siden alle skilter som peker mot Wien vil ha oss inn på motorveien. Men vi kommer oss da sakte men sikkert mot Wien, eller kanskje ikke så sakte allikevel. I hvertfall greier jeg ikke å stoppe eller å svinge unna et allerede påkjørt rådyr som ligger i veien. Det blir nok en rådyr opplevelse når bilen skal på verksted neste gang siden jeg har fått ødelagt ett av festene til eksosanlegget.

Vi kan vel trygt si at vi har forelsket oss i Wien. En vireklig flott by som har fortjent mer enn den dagen vi hadde til rådighet. Byen er full av flotte byggverk. Dette kombinert med hyggelig mennesker og en lun atmosfære gjør at dette er en by jeg vil tilake til. Og det er slettes ikke umulig at det kan bli en langweekend i Wien siden det går billige fly fra Oslo.

Vi oppdager at dagene går fort…
Ett eller annet har skjedd med kalenderen. Dagene går mye fortere enn hva vi trodde. Vi befinner oss nå så langt sør at eneste mulighet for å komme tilbake til Norge er å ta noen skikkelige kjøreøkter. Hjemveien legges innom Bratislava, da vi har ønsker om se byen på dagtid også. Vi konkluderer med at byen så mye koseligere ut på natten da vi var der sist enn hva den gjør nå på dagtid. Det er godt mulig at Wien har gjort oss særs kresne.

Vi har nå satt kursen nordover, og kjører et godt stykke på slovakiske landeveier. Slovakia later til å være et koselig land, som vi bør utforske mer ved en senere anledning. Noe sier meg at vi har for lite ferie. Det er kanskje på tide å kjempe for både den sjette ferieuken og den sjuende, åttende og niende også…

Vi tilbringer natten på hotell i Göttingen, og føler at vi har kommet oss et godt stykke på vei.

Den tyske byen Celle har bevart mye av de gamle bygningene, noe som gir byen et skikkelig særpreg. Foto: Pål Stagnes
Den tyske byen Celle har bevart mye av de gamle bygningene, noe som gir byen et skikkelig særpreg. Foto: Pål Stagnes

Celle
En liten avstikker fra autobahn ligger den tyske byen Celle. Byen er så absolutt verdt å besøke. Byen har bevart mange av de gamle bygningene, noe som gjør byen til et sted man bare må se.

Tanken var opprinnelig at vi bare skulle svinge innom og se stedet i full fart siden vi hadde fått anbefalt at her måtte vi bare innom. Den korte stoppen blir til timer, som dessverre er alt vi har til rådighet. Vi setter byen opp på «hit vil jeg tilbake-listen».

Siste etappe
Fra Celle går ferden videre nordover, over Puttgarden – Rødbyhavn, gjennom Danmark. Vi forlater Danmark samme sted som vi kom i land få dager tidligere, i Helsingør, hvor vi tar ferge til Helsingborg. I Helsingborg tar vi inn på siste hotellet for denne gangen.

Fra Helsingborg bærer det hjemover. Vi passerer Svinesund og følger E6’en mot Oslo. I Oslo tar vi en kort stopp hjemme hos meg, før vi fortsetter på E6’en. På Dombås skiller vi lag. Ivan André tar toget nordover mot Trondheim kl. 4 om morgenen. Jeg kjører mot Åndalsnes og kommer frem halvannen time senere. Jeg kræsjlander på sofaen og sovner mens hodet er på vei mot puta.

Rutekart
Kartet nedenfor viser reiseruten vår.

Kart fra Univesity of Texas at Austin [http://www.lib.utexas.edu/maps/]. Reiseruten er basert på GPS-data.
Kart fra Univesity of Texas at Austin. Reiseruten er basert på GPS-data.
Dag 1 Ivan André kjører fra Brønnøysund til Trondheim.
Dag 2 Ivan André reiser med fly fra Trondheim til Oslo hvor vi møtes. Derfra går turen til København.
Dag 3 København – Berlin
Dag 4 Berlin – Krakow
Dag 5 Krakow – Wien
Dag 6 Wien – Praha
Dag 7 Praha – Göttingen
Dag 8 Göttingen – Helsingborg
Dag 9 Helsingborg – Dombås.
På Dombås tar Ivan André toget til Trondheim og kjører videre derfra til Brønnøysund, mens jeg kjører til Åndalsnes.